Vinterferie i Sinaiområdet

Vår reisende reporter Robert har igjen vært på tur. Ønsket om gode temperaturer og spennende opplevelser bragte Robert og familen til Sinai området i vinterferien.

Med gode tips om Sinaiområdets gode klima og mer attraktive temperaturer tok jeg familien med på en opplevelsesferie utenom det vanlige. 

At det lengste fly strekket var på ”beskjedne” fire timer var ikke avskrekkende for en ferie på en ukes tid. Vi tok SAS/Lufthansa til Frankfurt. Vi skulle reise videre fra Tel Aviv til Eilat for så å passere grensen til Egypt og begi oss de fire kilometrene videre til Taba Hights. Vårt reisemål!

Ved avreise hadde vi 5 grader og regn, noe som  forfulgte oss helt til Tel Aviv.

Vel, 30 minutter i kø etter at jeg hadde (slukket tørsten) fortært 2 glass før innsjekkingen til avreisen til Eilat, forsto jeg at dette kom til å bli knipent, intet toalett i sikte og kontroller passert. Med forsinkelse og annen motvind kom vi oss på vingene. Jeg ble sittende ved siden av en eldre mann i støvfrakk og med krykker i det trange flyet som rommet 40 personer. Han tviholdt på en gammel reisekoffert og insisterte på å ha den på fanget fremfor å følge flyvertinnen i boble jakke sine instruksjoner. I det flaksende lille flyet var jeg heldigvis opptatt med å ”holde meg” (fast) i kulingen. Uten å filosofere videre på slike flash backs fra filmen ”Marathon mannen” liknet også min kravstore sidemann nærmest på en tysk krigsforbryter på flukt eller en omvendt vestlig fly-terrorist. Min trang til avtrede var nå påtrengende. Min fortvilte trykking på call knappen resulterte kun i hoderysting fra flyvertinnen med sukker og tilbehør i lommene, her skulle vi ikke ha noen uhell i det skakende flyet.

Min engstelse for sidemannen, værforholdene og min snart sprengte blære gikk over til øyeblikkelig handling da flyvertinnen brått ropte ” 2 minutes” til meg, viste et par fingre, og pekte på bakre dør, det beskjedne toalettet. Etter å ha kastet meg over min sidemann med koffert og det hele, hoppet jeg som ”Spiderman” fra sete til sete for å nå det forgjettede toalettet og min forløsning.

Hvilket foregikk på kne mens jeg forsøkte å holde meg fast i et håndtak med den ene hånden. Resten kan bare tenkes..

 

En ”beroligende” representant for El Al fortalte senere at de fleste pilotene var dyktige krigsflygere og kunne takle all slags vær, lande på en fem øring og stupe ned i revner i skydekket for å kunne lande. Jeg kunne vel tenkt meg mindre malende opplysninger.

 

Med 5 grader, kuling og regn, var opplevelsen av å komme til den sydligste Isreaelske byen Eilat noe begrenset. En noe begrenset forståelse for nitidig sjekking og mistenksomhet gjorde også sitt til at jeg ikke søkte om bonuskort hos El Al. At lovet assistanse fra israelske turistmyndigheter også uteble ga innreisen til Egypt gjennom Israel et utfordrende preg.

Når man reiser med familien er det i hvert fall greit å vite hvem som er på parti og ikke..

 

Selve grensepasseringen ligger ca 5 kilometer syd for sentrum av Eilat, der flyplassen ligger.

Taba border er Israels sydligste utpost mot Egypt og som seg hør og bør rikelig utstyrt med både velkomstsignaler og advarsler.

 

De 3 ”små jentene” på rundt 20 år var så elskverdige som kamuflasjeuniformene, Uzi maskinpistolen og Colt`n tilsa. Blikket og de ”høflige” henvendelsene ga bud om at de ikke var å tøyse med. Tiden var ikke inne for spøk.

Grensen ble passert med ny visitering, betaling av avgifter og spørsmål av typen; ”Where are you going ? why is your wife Danish ? ( min kone er faktisk Dansk) og why do she have a Danish passport and you and your children a Norwegian one? Where is her family ? etc.

Vel, har man intet å skjule og ser det hele som en del av opplevelsen går det bemerkelsesverdig godt. Landet er jo av de mest truede i verden.

Så var det inn i Egypt, og mens vi går i ingenmannsland mellom de to land ser vi Hilton hotellet som ligger så nær grensen som mulig, etter sigende et gambling paradis for begge nasjonaliteter.

Ved ankomst til Egypt var saken noe annerledes. Våre verter hadde sørget for at en minibuss sto klar sammen med en velkomst guide for å se oss trygt gjennom formalitetene som var av en mer beskjeden art enn der vi akkurat var sjekket ut fra.

Med Akkaba bukten på venstre side og bratte fjell på høyre bar det videre på den snirklete veien mot Taba og en god seng

Veistandarden var god og etter 2 minutter var familien sovnet.

Vi ankom Hotel Intercontinetal Taba Hights omlag 20 minutter senere og ble sjekket inn på rekordtid og tranportert til rommene. Bagasjen ble levert 5 minutter senere.

På rommet hadde resepsjonen elskverdig sørget for at vi hadde litt å spise siden vi ankom så sent og vi sovnet straks etter fortærelsen.

Siden det var bekmørkt ved ankomsten var vi spennte på omgivelsene i dagslys.

Related posts

Leave a Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.